Namsos bys Historielag

Historien om Tiendeholmen

Her er idrettsplassen på Tiendeholmen under et turnstevne i 1951.

Dette er historien om Tiendeholmen i Namsos. Eller Tiendebuholmen, eller Tinholmen som det også er blitt skrevet. I dag er den ene holmen nesten borte, mens den andre fortsatt ruver over Namsens bredd. 

Tiendeholmen skal fra gammelt av ha vært kirkeplass. Ifølge et gammelt sagn skal den første Sævik kirke ha stått der mellom holmene. Men kirka skal ha blåst med, en gang før den nye kirka ble bygd på Sævik i 1706. 

I 1793 solgte justisråd Henrik Hornemann en part av Bjørum til Christopher Bjørum, men han reserverte seg fri plass på Tiendebordholmen for alle bord som ble fløytet ned Namsen fra sagene hans i Overhalla. 

Og fra gammelt av var Tiendeholmen en oppstablingsplass for materialer som blant annet ble fraktet med båter ned Namsen. Her ble materialene senere hentet av kjøperne. 

Glassverk fra 1855

Men det har også vært en god del industri i området. Namsos Glassverk ble bygd på Tiendeholmen i 1855. Like ovenfor selve Tiendeholmen, som forfatter Ole Severin Aavatsmark skriver i den første Namsos-boka. Glassverket lå trolig ved Gressbenkan, og var i drift fram til 1867. Eiere var Ole Gunerius Olsen, Anders Havig, Mathias Sellæg og Johannes Sommerschield. 

I 1858 blåste glassverkhytta ned, men bedriften fortsatte. På 1860-tallet jobbet det om lag 30 mann der. Glasset ble laget i seks ovner. Det ble laget vindusglass, glasskavl, flasker og medisinglass. Glassverket var i drift fram til Ole Gunerius Olsen gikk konkurs i 1867. 

I en artikkel i avisa Namdalen i 1922 beskriver ingeniør Schmidt-Nielsen glassverket slik:

"Glassverkets bygninger kostet i 1865 60.848 kroner. Verkets bygninger var assurert for 35.320 kroner. Gjælden var på 57.000 kroner. Ved næste års utgang viste opgjøret en status med overskudd av 12.000 kr. Driften var nu indskrænket til bare 6 måneder av året, men der arbeidedes trangt med for liten ledig kapital. man forsøkte i 1867 at danne et nyt selskap, eller at få sælge verket for 20.000 kroner, således at det nye selskap skulde overta aktiva og passiva. Men det lyktes ikke at skape en ny bedrift med større kapital.

Omkring 1867-68 måtte glassverkets affærer avvikles, og alt ble da solgt til realisasjon. Av den indbydelse som forelå til rekonstrueringen av selskapet, skal noteres fra det opstillede driftsbudsjet: løn for en diglemaker 48 kr. pr. md. Smeltere samme løn. Fyrbøtere med 32 kr, smed med 40 kr og alm. dagarbeidere med 32 kr. pr. md. Om hvorfor glassverket har hentet sine råmaterialer er intet meddelt. Sandsynligvis er det således der ved dette verk bl.a. var benyttet tangaske", skrev ingeniøren.

Eget kaianlegg

I første del av 1900-tallet hadde Namsen Fellesfløtning og Namdal Skogforvaltning tilhold på Tiendeholmen med sine anlegg. Skogforvaltningen hadde flere bygninger ned mot elva – ved Saltbustøa, mens fellesfløtningen holdt til i området ved Angelskjæret. Det var også kaianlegg ved Tiendeholmen. 

Under første verdenskrig ble det bygd et stort kriselager for potet på Tiendeholmen – den såkalte  potetkjelleren. Det store bygget ble revet på slutten av 1930-tallet. 

Tidlig på 1920-tallet ble det laget store planer for et større utskipingsanlegg for kis på Tiendeholmen. Planen var å fylle opp et større område utover Bjørumsøra. Akkurat slik det ble gjort tidlig på 1970-tallet. Planen var å føre jernbanen ned til Tiendeholmen rundt Angelskjæret. Her skulle det også bygges en veg ut til anlegget. Det var kisen fra Skorovatn som skulle skipes ut her. 

Dette er tegningen av det planlagte kisanlegget på Tiendeholmen ca 1920.

Planene inneholdt et stort kaianlegg på 75 meter. «Hvis man ordner seg slik at toget i sin lengde på 180-200 meter kjører inn over en sammenhengende rekke kislommer – med underliggende transportbånd av stål – vil toget i sin helhet kunne tømmes i løpet av noen timer», stod det i planene som ble laget. 

Hele dette anlegget skulle i 1920 koste ca 320.000 kroner. 

Men etter krigen ble planene lagt bort, og kisen fra Skorovatn ble isteden skipet ut over Kongsmoen. Først etter at Joma-gruva i Røyrvik ble etablert tidlig på 1970-tallet, ble det kjørt kis ned til Namsos. Den ble skipet ut fra den såkalte kiskaia som stod ferdig i 1973. 

Ellers startet Hans Løe og Sivert Sivertsen Namsos Tønnefabrikk på Tiendeholmen rundt 1920. Maskinbygningen var av stein, mens resten av bygget ble satt opp i tre. Den produserte opp til 500 tønner i døgnet, men ble lagt ned etter få år.

Rundt forrige århundreskifte var det også en planteskole ved Tiendeholmen, men den var ikke i drift i så veldig mange år. 

Fotball og tennis

I 1935 tok Namsos idrettslag i bruk Tiendeholmen som idrettsplass. Det var både fotballbane og friidrettsbane på plassen. I 1937 ble det også bygd et høyt gjerde rundt hele banen. Etter krigen ble det også crocket- og tennisbaner på Tiendeholmen, og i 1946 bygde idrettslaget et klubbhus. Senere ble det også satt opp en danseplatt.

Idrettsplassen var i bruk fram til omtrent 1960 da Kleppen-anlegget begynte å bli ferdig.

Johan Johansen startet Namsos jern- og metallstøperi på Tiendeholmen etter krigen. Det var NSB som eide grunnen i området, som både Namsos idrettslag og Johansen leide av. NSB nektet Johansen å utvide virksomheten. Dermed ble fabrikken lagt ned etter noen år, og han startet isteden glassverkforretning i Namsos sentrum. Bedriften sysselsatte fire mann, og produserte lokk og ringer til kloakkummer. Disse ble solgt til blant annet Namsos, Stjørdal og Trondheim. Johansen kjøpte også en større smelteovn, og ville utvide virksomheten og bygge nytt. Men fikk altså nei av NSB. 

På slutten av 1950-tallet var også Tiendeholmen aktuell som tomt for den store papirfabrikken skogeierne i Nord-Trøndelag ville starte opp. Men tomta var for liten, og fabrikken ble tidlig på 1960-tallet bygd på Fiborgtangen i Skogn. 

Potetkjelleren på Tiendeholmen ble bygd under første verdenskrig.

Etter krigen ble det satt i gang campingplass på Tiendeholmen. Det var Namdal Reiselivslag som disponerte området ved idrettsplassen, og plassen ble drevet av Sven Svensen. I 1953 begynte NAFs avdeling arbeidet med å bygge opp en skikkelig campingplass, og i 1957 hadde plassen blant annet besøk av 427 biler. I 1963 overtok Finn Svensen campingplassen, men få år senere hyttene og hele ble campingen flyttet til Høknesøra. 

Yndet badeplass

Tiendeholmen var jo også en yndet badeplass, og en samlingsplass for ungdom i byen generelt i flere tiår. Før krigen ble det laget ei bru ut til Bjørumsøra, og den var populær. Tiendeholmen var også byens samlingspunkt St. Hansaften, med hundrevis av namsosinger på plass. 

Utover 1960- og 70-tallet var Tiendeholmen også byens sirkusplass, og i 1961 var Tiendeholmen tilholdssted for den store fylkesutstillingen. Da ble det satt opp mange forskjellige typer hus på plassen, og utstillingen ble besøkt av 94.000 mennesker i løpet av noen svært hektiske sommer- og høstuker. 

I de senere er plassen blitt brukt som lagringsplass for både søppel og tømmer fra Van Severen, inntil det ble bygd bru over til Spillum tidlig på 2000-tallet. Ja, bruplaner har det vært flere av i dette området.

Allerede på 1870-tallet ble det planlagt jernbanebru fra Spillum til Tiendeholmen da Hell-Namsos-banen ble planlagt i detalj. Også på 1970-tallet ble det lagt planer om bilbru i området, men den «nye» brua ble istden bygd ved siden av den gamle oppe på Hylla.

Nå har velforeningen på Tiendeholmen planer for å ruste opp området, og kanskje kan Tiendeholmen få tilbake noe av sin gamle sjarm om noen år. Hvem vet?

Kalender

August 2022
M T O T F L S
1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31

facebook