Namsos bys Historielag

1900 - 1940

Namsos-kvinnen som døde brått i Moskva

augusta__.jpg

Augusta Paasche Aasen vokste opp i Namsos.

Augusta Paasche Aasen ble født 19. mai 1878 i Bjørnør, og døde i Moskva 2. august 1920. Hun bodde i Namsos 1881 til hun i 1896, 18 år gammel begynte på lærerseminar i Levanger. Det var her hun fikk de sterkeste inntrykk fra en barndom og ungdomstid. Der jo denne perioden i et menneskes liv hvor vi formes og utvikles. Det er da vi tar med oss ballasten videre i livet og inn i de voksnes rekker.

Hun ble født inn i en relativt velstående familie på kysten av Trøndelag. Familien flyttet imidlertid til Namsos i 1881, hvor faren skulle etablere seg med produksjon og salg av noen moderne klesplagg for fiskerne, som ble kalt «oljefrakker». Regntøy, spesielt beregnet for fiskerne. Denne forretningsvirksomheten gikk nok ikke helt etter forventningene. Faren døde i en ulykke i 1884 og derved ble familiens økonomi snudd helt på hodet. Det viste seg etter farens dødsfall at hans virksomhet i realiteten var et fallitbo og mora, Pauline måtte finne seg et annet innkomme. Hun etablerte seg da som sydame i Namsos.

Denne lille familien bodde på hjørnet av Herlaugs gate og Havnegata i Namsos. Det er der hvor M. Aakerviks slakterforretning nå har holdt til flere generasjoner. I denne bygården bodde det på denne tiden i tillegg til denne lille familien hele 33 personer. Til sammen 38 stykker.

Augusta, som for øvrig var døpt Auguste, hadde gode evner i flere retninger, deriblant sang. Etter konfirmasjonen, 16 år gammel, sang hun seg frem til å bli solist i kirkekoret her i Namsos. Midt på 1890-tallet bestemte bestefaren, Fredrik Kristian Paasche seg for å hjelpe dette begavede barnebarnet frem i livet. Hun fikk løfte om støtte til å gjennomføre seminaret ved den nyopprettede lærerskolen i Levanger. Noe hun også greide i løpet av en periode på 2 år. Den 12. juli 1898 fikk hun sitt vitnesbyrd fra denne skolen.

Som en del av erfaringene fra barndom- og ungdomslivet sitt fikk hun med seg hele 3 bybranner. Den 26. mai 1897 brant Levanger ned til grunnen. Røyken fra denne brannen hadde knapt forsvunnet fra himmelen før neste bybrann oppsto i Namsos søndag den 30. mai.

Denne gangen miste hennes familie i Namsos det lille de eide og måtte starte på bar bakke.

Moren og søsteren satte etter bybrannen i 1897 kursen mot Trondheim. Stefaren og stebroren forsvant videre sørover til Melhus, hvor de opprinnelig kom fra. Selv bestemte hun seg for å fullføre lærerskolen med et seminar til i 1898. Sommeren 1898 fikk hun sitt endelige vitnemål.

Ekteskap

Sommeren 1897 møtte hun en ung, slank og vakker steinkjæring som hette Edolf Aasen. Han var sterkt engasjert i tidens sosialistiske og politiske nye inspirasjonskilder. Det nyetablerte Norske Arbeiderparti. Han var utdannet typograf og hadde jobb i Innherredsposten på Steinkjer. De giftet seg den 11. februar 1899 i Trondheim.

De to slo seg sammen og det var da hun endret skriveformen på fornavnet til Augusta. Samtidig tok hennes engasjement for den politiske samfunnsutviklingen til. Hun engasjerte seg etter hvert sterkere og sterkere i arbeiderbevegelsen. Det ble noe som skulle prege hennes liv hele veien. Augusta ble aldri lærer for den oppvoksende slekt gjennom skoleverket. Men hennes innsats kom allikevel til å prege mange unge sjeler på vei inn i den nye tid, som etter hvert skulle prege landet vårt.

Så kom den tredje bybrannen inn i hennes liv. Den 15. august 1900 brant det meste av Sørsi-leiret i Steinkjer ned til grunnen. Da hadde 3 byer i Nordre Trondhjems amt blitt herjet av store branner i løpet av 3 år. Det er ikke mere enn 12 mil mellom den nordligste og sørligste av disse byene. Steinkjer ligger så omtrent midt i mellom disse. Familien Aasens gård i Steinkjer var også utradert.

Det positive og gledelige i disse dager var at det var ett nytt liv underveis. Dette barnet skulle etter hvert bli en meget berømt norsk dikter. Han ble født den 18. juni 1901 og fikk navnet Arne Paasche Aasen.

Familien flyttet til Trondheim etter et par år i Steinkjer. Det var nok det store sosialpolitiske engasjementet som dro dem inn til den adskillig større byen, med mye større muligheter for å utvide horisonten og samtidig få bedre kontakt med likesinnede.

I 1903 fikk hun enda et barn, datra Emmy Pauline.

Arbeiderkampens frontkvinne i Trøndelag

Hennes politiske engasjement bare økte i intensitet og omfang etter dette. Både hun og mannen Edolf Aasen ble raskt sentrale i Arbeiderpartiet i trønderhovedstaden. I dette miljøet var det spesielt en person i tillegg til henne som var viktig, og det var Martin Tranmæl. Hun ble i 1904 innvalgt i kommunestyret i Trondheim. I 1905 gikk hun i spissen for å etablere en arbeiderkvinne-forening i byen. Hun ble det sentrale midtpunktet blant arbeiderkvinnene i hele distriktet. Hun havnet etter hvert også i Formannskapet i Trondheim.

Samtidig som hun stadig mer aktivt deltok i politisk arbeide på mange nivå, vokste familien hennes med ytterligere to gutter, Erling, f. 1906 og Einar August i 1908. Hun var nå blitt 30 år med stor familie og stort engasjement for sine politiske saker.

I det trønderske miljøet ble en mere radikalisert retning innenfor arbeiderbevegelsen utviklet, av nettopp slike aktivister som Augusta og Edolf Aasen, Martin Tranmæl og Olav Scheflo, også fra Steinkjer. Dette var den såkalte fagopposisjonen fra Trøndelag. Deres holdninger skulle prege Arbeiderpartiet i lang tid fremover.

Under valgkampen i 1910 reiste hun rundt i hele Trøndelag for å agitere. Da fikk hun også anledning til å besøke sin barndoms by, Namsos. Her var det så vidt kommet i gang et partilag og sammen med dem arrangerte hun flere folkemøter i byen. Alle med fullsatte hus. Hun skriver i denne forbindelse et postkort som hun sender sine barn og minnes sine barne- og ungdomsår i Namsos. Bildet på dette kortet var for øvrig fra Granheim oppe i Havikveien.

I 1911 gikk veien videre for både henne og ektemannen Edolf. De dro nå til Kristiania for å styrke arbeidet overfor resten av arbeiderpartiet, for det som etter hvert ble kalt «trønderopposisjonen». Her bosatte de seg på Grunerløkka, i arbeiderstrøket i hovedstaden. Adressen var Seilduksgata 16.

I 1913 ble hun valgt inn i ledelsen av Norges sosialdemokratiske ungdomsforbund som eneste kvinne av et styre på seks. Her engasjerte hun seg sterkt og reiste rundt på vegne av de forskjellige partiorganisasjonene og agiterte og holdt folkemøter. Hun fikk stor oppslutning for sine tanker og ideer. Etter en tid fikk hun tilnavnet

Røde Augusta

Hun og ektemannen tilhørte som nevnt flokken rundt Martin Tranmæl og det er tydelig at han står bak og regisserer mye av den aktiviteten disse to bedrev. Over lengre tid reiste hun fortsatt rundt og holdt folkemøter i det vidstrakte landet vårt, med et utrolig engasjement. Det var til sine tider familien som ble skadelidende av alt dette engasjementet. Det til tross, den eldste sønnen begynte å komme til skjells år og alder og engasjerte seg også sterkt innenfor bevegelsen. Hans gode lyriske åre kom sterkt til uttrykk gjennom svært mange kjente og kjære dikt og sanger tilegnet bevegelsen. Hans navn er som kjent

Arne Paasche Aasen

Han ble gjennom Arbeiderbladet kjent som «Dorian Red» gjennom en hel mannsalder.

Selv ble hun en stadig større stjerne i arbeiderbevegelsens rekker. Som kvinne var hun lenge en svært så enslig svale, blant alle disse menn, som skapte store bølger i samfunnet.

Arbeiderpartiet

Gikk inn i kommunist-internasjonalen i 1919. Det var faktisk det eneste større sosialdemokratiske partiet som gjorde dette. I 1920 ble hun gjenvalgt til styret i Kristiania Arbeiderparti. Hun ble også valgt som utsending til partiets landsmøte. Nå var det den revolusjonære fløya i arbeiderpartiet som styrte. Under landsmøtet engasjerte hun seg sterkt og var på talerstolen flere ganger med til dels ganske sterke innlegg. På det samme årsmøtet fikk hun flere tillitsverv, men det som skulle få størst konsekvenser, var at hun ble valgt til å representere partiet under Den tredje Internasjonales andre store samling i Moskva i juli og august 1920. Hennes første store oppdrag for bevegelsen utenfor Norden.

augusta1.jpg

Augustas minnestein i Moskva.

Moskva i 1920

Hun og resten av partiets delegasjon dro av gårde fra Kristiania en varm og fin julidag. De som var med i denne delegasjonen var den unge Einar Gerhardsen og den noe mere jevnaldrende Sigrid Syvertsen. Reisen var ganske tungvint. Store deler gikk med forskjellig slags båtskyss langs norskekysten og inn i selve Russland til Murmansk. Deretter gikk ferden med jernbane til Petrograd (St. Petersburg). Verdenskongressen tok til der, før de dro videre til Moskva og til selve den tredje arbeiderinternasjonalens andre kongress.

I Kirkenes hadde delegasjonen blitt utvidet med 3 nye medlemmer, nemlig Jakob Friis, Alfred Madsen og Olav Scheflo. Når de kom til Petrograd møtte de ytterligere 4 delegater; Haavard Langseth, Sverre Krogh, Kristian Stensen og Johan Medby.

Denne kongressen samlet folk fra enormt mange nasjoner, men først og fremst var dette en markering som løftet frem de mest kjente fra det sovjetiske kommunistpartiet. Her møtte hun Zinovjev, Rykov, Trotskij, Bukharin, Tomski og selveste Lenin. Den eneste som ikke var til stede var Stalin.

Flystevne og brå død

Den 2. august er de invitert til å være tilskuere ved et flystevne utenfor Moskva på en plass som heter Khodynka. De som deltok fra norsk side var foruten Augusta Asen også Einar Gerhardsen, Sigrid Syvertsen, Alfred Madsen og Kristian Kristiansen.

Det er en stor flyoppvisning de får følge med på. Det er mange fly som samtidig raser bortover sletta de opererer fra og som farer opp i lufta og som senere kommer inn for landing.

Det er da det fatale skjer. Mange av flyene hopper og spretter idet de lander. Et av dem skjærer ut og går rett mot tilskuerflokken. De prøver å springe unna, men lykkes ikke helt med det. Flyet raser inn i gruppen og rammer Augusta Asen i bakhodet med den ene vingen.

Hun ble raskt fraktet til sykehus, men livet stod ikke til å reddes. Et innholdsrikt og fascinerende liv tok slutt den dagen.

Æresbegravelse

Hun ble nå lagt i en lukket kiste på lit de parade i Fagforeningshuset i Moskva. Deretter ble hun gravlagt utenfor Kreml-muren. Noe som må ansees som en betydelig æresbevisning, der hun ligger side ved side med revolusjonens falne helter.

Det tok tid før nyheten om det inntrufne kom til Norge og til hennes familie. Først den 11. august fikk man frem beskjed til enkemannen Edolf og hans og hennes barn.

Etter hennes død ble hun minnet av sine partikamerater i alle landets partiaviser og i mange andre sammenhenger.

Jenta fra Havnegata i Namsos

Det er i sannhet litt av ei kulturreise denne jenta fra Havnegata i Namsos gjennomførte. Det var her, på hjørnet av Herlaugsgate og Havnegata, hun vaks opp på 1880-tallet. Som voksen etablerte hun seg som en av de ledende krefter i Arbeiderbevegelsen, i ei tid som var så absolutt dominert av menn. Det var menn som styrte og bestemte. Kvinnens tradisjonelle plass var ikke på talerstolen, den var i hjemmene – hos barna. Hun utfordret de tradisjonelle skillelinjene i samfunnet og slo igjennom, som folketaler og agitator for den nye tid. Hun ble dessverre bare 42 år. Hva kunne ikke dette blitt til om hun hadde fått leve livet fullt ut.

Vi namsosinger bør huske henne som det usedvanlig dyktige menneske hun var. Gjennom både motgang og medgang kjempet hun seg fram til en unik posisjon i datidens Norge.

Det er i sannhet enn kulturreise det står respekt av.

NAMSOS BYS HISTORIELAG,

6.12.2021

Gunnar Hojem, leder

Kilder: Arild Bye, biografi om Augusta Aasen. Forlag: Foreningen gamle Steinkjer.

Boka er meget leseverdig. ISBNnr. 978-82-93773-01-6.

 

Her kan du lese mer om Augusta:

https://no.wikipedia.org/wiki/Augusta_Aasen

 

Kalender

August 2022
M T O T F L S
1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31

facebook