Namsos bys Historielag

1900 - 1940

Namsos skole på 1930-tallet

skole.jpg

Namsos folkeskole lå i området mellom Skolegata, Kirkegata, Sverres gate og øvre del av Havnegata.

 

Håkon Olsen var elev på Namsos folkeskole på 1930-tallet. I en artikkel i Namdal historielags årbok i 1987, beskrev han litt av skolelivet den gangen.


"Dagens skoleungdom og 30-
årene skiller seg egentlig lite fra hverandre. Det var skoletrette elever den gang slik som i dag, enda vi gikk bare 7 år på skolen den gang. Til gjengjeld hadde vi mange flere timer for uken, for eksempel i 7. klasse gikk vi 35 timer hver eneste uke. Det vil si de av elevene som var med i engelskundervisningen. Nå ble ikke engelskundervisningen innført før i 1938, og det var så mange som falt i fra at våre to klasser ble slått sammen til en klasse når vi hadde engelsk.
Vi som begynte p
å skolen i 1933 ble plassert i to klasser, men kullet før oss hadde 3 klasser. Det var altså mindre barnefødsler midt i 20-årene enn det var først i denne perioden. Jeg vet at en 5-6 år før vårt kull var det til og med en D-klasse. Første året vårt hadde vi ettermiddagsskole. Vi kunne begynne kl. 13.10 og være ferdige kl. 16.40, eller vi kunne også starte kl. 14.05 og holde på til 16.40. Det var på grunn av at det var så mange elever da i forhold til ett år senere.

 

10 klasserom

Folkeskolen disponerte 10 vanlige klasserom, da var ett av rommene avstengtt det meste av
året fordi det bruktes til veiing og måling og undersøkelse av elevene. En sjelden gang ble også rommet brukt under avlusing. Apropos måling og veiing. I dag ville måten det ble gjort på vekke avsky og harme, og man ville rett og slett si at hele systemet var perverst. For hva skal man si når gutter i 4. klasse måtte kle seg splitter nakne for sin frøken som skulle foreta veiingen. Og alle sammen måtte være nakne samtidig.

Senere ble det gymnastikkl
æreren som foretok denne seremonien, og jeg må nevne at da vi gikk i 7. klasse var det enkelte som forsøkte å skjule seg. Da kunne det hende at læreren kommanderte "rett" når elevene skulle måles høyde på. Det ble en del fnising da må dere tro...

Det var i vestfl
øyen de fleste rommene lå. Det var 8 klasserom der, og nr. 8 var altså det omytalte "torturkammer". I østenden var det bare 2 rom som folkeskolen rådde over. Det var tegnesal og naturfagrommet som var skolens stolthet og det mest spennende rommet på hele skolen. Her var det nemlig utstoppede fugler og dyr. Vi elsket dette rommet og gledet oss hver gang vi fikk dit. En gang fikk vi en lærer som het Moen. Han spilte orgel i motsetning til de andre sanglærerne. De spilte fiolin, både Vikholdt, Bech, Kvåle og Fjær.

Rommet over tegnesalen og naturfagrommet ble disponert av Realskolen. Tegnerommet var eneste rom som hadde klokke, og det var den klassen som var i det rommet som hadde ansvaret for
å ringe ut når timene var slutt. Klokken var en skipsklokke, og den hadde en kraftig lyd som hørtes lang vei.

Det nedre skolehuset var litt kortere enn det
øverste. Der var gymnastikksalen i første etasje og i andre ende bodde vaktmester Kaspersen. Over Kaspersens leilighet lå jentenes systue, vegg i vegg med sløydsalen.
Over avkledningsrommet som helt manglet dusj og vann, l
å et enslig klasserom, nr. 10. Vi likte oss ikke så godt der fordi det var så isolert.

Sl
øydsalen hadde inngang fra samme gang, og der likte vi oss bedre for der kunne vi skape ting. Vi startet med å smi firkantede pinner, men hva vi skulle bruke dem til fikk vi aldri vite. Bøttefoten og fuglebrettet var bedre. I gymnastikksalen under sløydrommet drev vi eksersis. Der ble vi stilt opp i to geledd, de største gutene var fløymenn. Undertegnede og Karl Arne Bugge var ofte førstemann. Vi var begge blant de største, ikke fordi vi var spesielt flinke. Jeg var stiv som en påle og er det fremdeles.
S
å bl vi kommandert til å springe rundt og rundt i salen. Det var hardtrening skal dere vite. Etterpå kunne vi bli stilt opp på rekker igjen, og måtte ta hoftefeste og hodefeste. Knebøyninger og på stedet hvil. Nokså militært altså.
Vi likte det s
ånn passelig. Da var det mye artigere å hoppe bukk og leke veggsisten. Da ble alle tauene som hang fra taket tatt fram, og bukk, hest, benk og kasse ble plassert i ring rundt salen. For det var om å gjøre og ikke komme borti gulvet. I tauene kunne vi leke Tarzan og det var fine greier.

skole3.jpg

Jenter som gikk på Namsos skole i 1938. Foran fra venstre ser vi Tora Efskin, Lilly Thorsen, Gunvor Aakervik, Aasta Magnussen, Kari Aavatsmark, Marit Vibstad og Kari Løkke. Bak har vi Else Hopstad og Ebba Mohrsen.

 

Høydeforskjell

Skoleg
ården var nokså skrå. Jeg antar det var en høydeforskjell på en og en halv meter fra øverst til nederst. Men vi lekte mye jeger og hund der. Da sprang vi mellom de to bygningene, og så var det to som var uttatt til å være jeger og hund.

Det ble kastet sn
øball om vinteren der også, enda det var strengt forbudt. Ble en tatt på fersk gjerning, så bars det rett inn til bestyreren med en gang. Lærerne patruljerte vanligvis to og to, og var over hele skolegården samtidig.

Skolevesenet den gang og i dag er p
å enkelte vis vidt forskjellig. En stygg uting var at enkelte elever som ikke nådde skolens mål innen 5. klasse, ble sittende igjen som det het. Ja, det var de som ble sittende igjen i tidligere klasser også. Som oftest kom de ikke lenger enn til 5. klasse. Denne gjensittingen ble kunngjort i gymnastikksalen under karakteropplesinga som det ble kalt. Den foregikk vanligvis rundt 20. juni, og da var alle skolens elever samlet i to puljer for at alle skulle få plass. For de foresatte var også til stede. Da ble hver enkelt elevs hovedkarakter lest opp, samt orden og oppførselskarakter. Til slutt ble det gitt beskjed om hvem som skulle flyttes opp. Allerede fra 2. klasse ble det gitt karakterer, og beste karakter var 1.
Noe vi alle satte pris p
å var når frøken tok oss med opp i Fredriksbergparken en godværsdag. Det kunne være flere klasser der, og hvis lærer Bech var der ble det sunget. Fredriksbergparken var mye vakrere den gangen enn i dag, med store trær og svært idyllisk. Vi hadde også et slagord den gangen. Det gikk sånn: "Skolen er et slaveri, leksa er et hekseri. Svineri, læreran skulle henges og lærerinna denges og ongan skoill få værre fri".

Skolens bibliotek befant seg i rom nr. 1. Det l
å i vestre fløy mot skolegården, og var det mest populære rommet. Derfra så vi Storgata og kiosken til Ola Aagesen.

Annenhver torsdag ettermiddag var det utl
ån av bøker, og det var lærer Ottesen som var bibliotekar. Jeg tror ikke bokskapet var noe mye større enn et moderne garderobeskap på en meters bredde, og bøkene stod ikke i hyller. Nei, de lå i stabler inne i skapet. Vi fikk ikke lov til å lete opp bøker selv, og vi var mest opptatt av bøker om speidere. Særlig var Ned Nestor-bøkene svært populære. Ellers var det Tarzan-bøker, men de mest leste bøkene var så utslitt at de var limet sammen mange ganger. De bøkene som holdt seg best var de på nynorsk.

skole4.jpg

7. klasse i skolegården i 1935. Foran fra venstre: Ukjent, Åshild Østring, Inger Mørkved Hustad, Margot Risvik, Kitty Kristiansen Børstad, Frøydis Reiersen, Annie Grøtting. Andre rekke fra venstre: Kirsten Elden, Solveig Øynes, Ruth Sæther, Else Sørgård, Kari Trondsen, Gerd Jakobsen, en ukjent, Ole Valrygg og Erling Wallum. Bak fra venstre: Ivar Blikeng, Kåre Andvik, Erling Wiik, Gisle Fredriksen, Odd Buvik, lærer Fjær, Odd Ledang, Olav Tviberg, Odd Arnø og Johannes Thornes.

Da vi gikk i sm
åskolen hadde vi elskelige lille frøken Sara Trana som vikar flere ganger, og hun var flink til å lese eventyr for oss. Frøken Andresen leste mye om både Tarzan og Hjortefot, Tiggerprisen og Kong Salomos Miner.

I dag undervises det i musikk, men den gang het det sangtimer. Jeg husker vi en hel vinter terpet p
å "Lette Bølge når du blåner". Sanglæreren vår ble aldri helt fornøyd med prestasjonen. Når vi hadde Bech i sang åpnet han timen med å spille Ave Maria av Schubert. I 7. klasse var guttene fri sangtimene fordi de kom i stemmeskifte.

N
år 17. mai nærmet seg måtte vi møte opp for å øve på å gå i tog. Da var alle skolens elever samlet, og vi gikk i snirkler og esser, rundt og rundt i en time. For dette må gjøres skikkelig. Barnetoget startet fra skolen kl. 10, og da lød det 9 mineskudd fra parken. Så kraftig at vinduene dirret i skolehusene.

Oppfyringen i skolerommene foregikk i vedovner, og pedell Kaspersen hadde jobben med
å gå rundt i alle rommene og legge ved i de svære runde ovnene som var ca. 2 meter høye. Det hendte at enkelte vintre var ekstra kalde, og at det gikk mye mer bjørkved enn beregnet. Da kunne vi bli sendt hjem hvis temperaturen ikke nådde 18 grader som var kravet.

skole1.jpg

Fra en turnoppvisning i skolegården i 1938.

 

Skoleradio

En eneste gang var det skolekringkasting mens v
år klasse var til stede. Alle elevene ble samlet utenfor vinduene til lærerrommet hvor det ble plassert en radio i vinduet.

Det ble innf
ørt noe helt nytt da det nye meieriet ble bygd i Namsos i 1938. Da fikk de som virket underernærte utdelt en kvart liter melk på flaske, og bespisningen foregikk i kjelleren. Arnold Ytterdahl var visergutt på meieriet, og han hadde sitt fulle hyre med å balansere varesykkelen opp bakken i skolegården mellom alle ungene.

Da NSB innviet Namsosbanen i 1933 fikk alle elevene fri for
å sitte på toget fra stasjonen til lokomotivstallen. Det var en stor dag kan dere tro, og de som hadde tatt med 15 øre fikk sitte på helt til Høknes og tilbake. Det var en opplevelse jeg aldri vil glemme.

Et av
årene jeg gikk på skolen, døde den avholdt læreren, Fjær. Da begravelsen foregikk stod alle skolens elever oppstilt fra skolehjørnet og nedover Storgata. Det var en høytidelig stund. Jeg tror ikke det ble gjort sånn da skolebestyrer Reiersen døde noen år tidligere.

Det hendte ogs
å at gymnastikklæreren tok oss med ut for å slå langball når været var bra. Det foregikk på Vikaraspet fra Orienthjørnet og langs med Verftsgata mot der Domus ligger i dag. Det var et høyt gjerde mot det som vi kalte Nysaga, og vi fikk problemer når ballen gikk over det gjerdet.

F
ørste året vår klasse fikk julefri, hadde vår lærer, Kristine Lyngstad, gjort det festlig i gymnastikksalen for oss. En av eleven var nisse, og alle elevene fikk kjeks. Jeg antar Lyngstad gjorde dette for egen regning.

Å gå utenfor skolegården i friminuttene var strengt ulovlig, og vi kom oss ut bare gjennom porten. Den var ca. 2 meter høy og det var et høyt gjerde rundt skolegården. Dersom noen gikk ut, ble vi refset ettertrykkelig.

Vi hadde klassekamper i fotball ogs
å. I 1939 var Steinkjers 6. klasse på besøk, og vi hadde fotballkamp på Stadion. Da vant Steinkjer 2-1. Senere den sommeren var våre to klasser på Steinkjer. Da vant vi 2-1. Vi hadde gått med liste og samlet inn 25 kroner, og så leide vi Alf Iversen til å kjøre oss. Jeg tror vi brukte nesten to timer på turen. Vi planla en lignende tur i 1940, men det ble det jo ikke noe av.

De som hadde
ønsket at skolen skulle brenne, fikk ønsket sitt oppfylt 20. april 1940. Alle som skulle slutte det året, ble snytt for eksamen, og avgangsvitnemålet ble skrevet på slump fordi alle papirene hadde brent opp. Noen var misfornøyde, mens andre var mer heldige, for å si det sånn.
V
år gamle folkeskole var en koselig skole. Jeg var selv elev ved den nye som kom opp i Vika i 1941, men jeg trivdes ikke så godt der."

skole2.jpg

Unge namsosinger feirer 17. mai i skolegården midt på 1930-tallet.

Kalender

Juni 2022
M T O T F L S
1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30

facebook