Namsos bys Historielag

1850 1900

Navnebruk i Namsos

Utsikt fra gården Høknes midt på 1980-tallet.

Skrevet av Hans Olav Aagesen

Det har vært rein i Namdalen i uminnelige tider, og betydelig tamreindrift fra 1500-1600-tallet også i nåværende Namsos kommune. Reinen var det første store landpattedyret som fulgte nedsmeltinga av isen nordover.

Namsos har fått samisk navn

På sørsamisk er navnet på Namsen/Namsin, «Nåavmesje». Os/munning er «njaelmie». Sammensetningen «Nåavmesjenjaelmie», er med andre ord en konstruksjon av Nams + os – Namsos. Det finnes ingen indikasjon på at stedet hadde et eget samisk navn før byen ble anlagt i 1845.

Namsen/Namsin har i eldre sørsamisk hatt flere navn, som «Laakse», Nåamesje/Nåavmesje og Stuorrehke». Oversatt betyder det siste storelva.

Mærranes(s)et med samisk opphav

Samiske stedsnavn er ofte beskrivelser av natur og terreng. Folk som brukte store områder i forbindelse med sitt nomadiske levesett, formidlet kunnskap om steder og forhold muntlig. Det var for eksempel viktig å formidle hvor det var trygt eller å ferdes.

Slik som «Mærranes(s)et». Ved neset, der fjordarmene Sør- og Nord-Namsen møter elvevannet, er det spesielle naturgitte forhold. På fallende sjø dannes det sterke, krappe strømskavler. Vinden, da særlig nord-vesten, og topografien forsterker. Forholdene kan derfor være svært krevende for små båter, ikke minst de som ble rodd eller hadde seil, slik en brukte i tidligere tider.

Bruselyder og bølgeskvulp av vinddrag og strøm, er typiske for stedet. Det betyr at det svensk-samiske verbet «màrrat» kan ligge til grunn. Det betyr bruse, skvulpe, «njaarke» = halvøy/fjellnese/nes. «Màrratnjaarke» gir viktig informasjon som ikke er å finne i det norske navnet.

Uttalen av første del av ordet er svært lik «mærr», og terrengformen er et nes. For en ikke-samisktalende kunne lydbildet av første del av det sammensatte ordet lett bli til «Mærranes(s)et».

Villreinjegere fulgte reinens vandringer. Tamreindrifta kom senere. Den innebar for enkelte flytting mellom sommer- og vinterbeiter i Sverige og Norge for både svenske og norske reindriftsutøvere.

Gullholmen, Gullholmstranda, Gullvika

Dette er navn med samisk opphav, og har ikke noe med gull å gjøre. Men kommer av det samiske «gål’li». Det kommer igjen av «guolli» som betyr fisk. Uttalen ligger hovedsakelig i forskjellen mellom å og ou, og dobbelttrykket i «gål’li», og enkelt trykk i «guolli».

«Finnhaugan»

Høydene mellom Hestmarka og «Mørnvein», dialekt for Mølleveien, ble tidligere kalt «Finnhaugan».  Vi vet også at samene brukte dette området – Høgnesfjellet og Namsosmarka, Lennamarka og mer. De hadde boplasser og gammer her. Jfr. boka «Samer og reindrift ved Namsenfjorden».

Namsen eller Namsin – Namsenbrua eller Namsbrua?

I Namdalen som ellers, har det vært og er det dialektskiller eller språkgrenser om en vil. Det går et slikt skille øst og nord for Namsos.

I kommunene innafor snakkes det «innlandsdialekt». Den var konservativ og statisk på grunn av mindre samkvem med utenverdenen. «Kystnorsken» var i større grad eksponert for påvirkning på grunn av mer ferdsel og aktivitet.

Geografien/topografien og bosettingsmønsteret, samt i noen grad inndelingen i kommuner/kirkesogn, var andre årsaker til forskjeller.

Etter etableringen av byen i 1845, oppstod det etter hvert et «byspråk». Dette endret seg og fant sin form etter som byen vokste, og ble påvirket av de som kom til. Språket har ikke vært mer uniformert enn at det har variert og varierer ned på bydels- og individnivå.

I dialekten i gamle Vemundvik kommune var bruken av «Namsin» om elva og «Namsbrua» om brua det vanlige. I Overhallsvegen der jeg vokste opp, og blant annet oppe i Vika, sa de fleste «Namsen» og «Namsenbrua». Alle formene brukes i dag, avhengig av tilhørighet og hva en velger. De som sier «Namsin» bruker «Namsbrua», og formene «Namsen» og «Namsenbrua» henger sammen.

Høknes – Høyknes – Høygnes eller Høgnes?

Gården i dag kalt «Høyknes» ligger fint til nær Namsen. Høyt, sørvendt og strategisk. Området var rikt på skog, dyrkingsjord, vilt og fisk.

Mellom 1559 og i dag forekommer det flere skrivemåter som Høgenes, Høgnæs, Høckenes, Høgennis, Høchnes, Høegnes, Høknes, Høiknes. De fleste kan relateres til «høg».

På dagens kart over Namsos heter gården «Høknes». Navnsettingen på kartene er lite konform. Boligområdet vest og nord for gården er benevnt som Høknesåsen, fjellryggen fra Namsen mot Høyknesvatnet heter Høyknesfjellet. Ikke langt fra Høknessætra renner Høykneselva mot Namsen.

Skjøtet fra 1857 for gården «Høgnæs» viser at den er delt i to, Høgnæs Østre og Vestre. Vestre fikk navnet «Hylla/Høgnæshylla» etter terrengformen. Inntil tidsrommet for delingene lå også «Engan» under Høgnæsgården.

I 1859 ble «Nesset» utskilt fra Høgnæs Østre. I senere rettskrivning ble «næs» etter hvert til «nes» (dialekt ness). «Nesset» er en kortform av gårdsnavnet «Høgnesnes». Altså ligger flyplassen i henhold til dette på det som etter dagens språkform vil måtte bli «Høgnesøra».

Fjellet Høgaksla/Høygaksla ligger øst for Høyknesvatnet. «Høg/høyg» beskriver det litt utilgjengelige fjellet vest for «Svarttjønna». «Høygaksla» er en svært lite brukt form i dag.

Av en eller annen grunn har den nedre del av Høykneselva, nedenfor Sagfossen, blitt til Mølleelva (dialekt Mørnelva). Derav Mølleveien (dialekt Mørnvein) etter mølla som ble bygd innerst ved fjellfoten.

I byspråket overtok formen «høg», kanskje også fordi det er lettere å si. Noe av årsakene til at det ble flere skrivemåter ligger trolig i distinksjonen mellom de to adjektivene, både muntlig og skriftlig, også andre skriftbilder.

Utgravinga av gården med det 27 meter lange huset fra jernalderen forteller at det var en attraktiv plass. Mye av ferdselen i gamle dager foregikk med båt, inn fjorden rundt «Mærranes(s)et» og på elva. Det høge neset ga godt utsyn, god kontroll og var et tydelig landemerke. På en av sine reiser i kongens tjeneste kom Gerhard Schøning med båt nedetter elva. Han besøkte gården på det høge neset omkring 1775, og brukte «Hauknes» som navn. Skrivemåten «Høegnes», fra dansk, kan ha forledet forfatteren til antagelsen om at «høeg» = «høg», dansk for høk = hauk, derav «Hauknes».

Stedsnavnforsker Oluf Rygh mener at «Høiknes» er det riktige i henhold til uttalen.

Så sent som i 1939, i forbindelse med en begjæring om skjønn vedrørende rettighetene til laksefisket og fordelingen av dette, ble gården igjen benevnt som «Høknes».

Konklusjon

Sammenholdt med skjøtet for gården «Høgnæs», synsinntrykket av gården oppe på neset, utviklingen av byspråket, og ut fra at flertallet av de gamle skrivemåtene støtter «høg/høyg», synes «Høgnes» å være den riktige formen. Det er i tråd med Namsos-dialekt med utgangspunkt i «høg», og bør oppdateres i sammensetningene.

Andre referanser; Oluf Rygh «Norske gårdsnavne», Gerhard Schøning «Reise gjennom en del av Norge 1773-1775», Nils Roger Duna «Samer og reindrift ved Namsenfjorden».

Kalender

Oktober 2022
M T O T F L S
1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
31

facebook